Jan-Erik Sørenstuen

Minneord om Jan-Erik Sørenstuen 28.12.2023 24.09.1945-18.12.2023 Kjære broren min! Jan, du var 4 ½ år da jeg ble født og heldige meg som fikk en så snill og omtenksom storebror. Stor nok til å passe på sin lillesøster mens mor måtte gå til butikken. Litt kjedelig var det sikkert, for det var mye annet som fristet en smågutt en varm sommerdag. Det beste var å få meg til å sove, minst bryderi med det, og å leke at vi skulle legge oss i en papirsekk på verandaen og slappe litt av førte jo også til at jeg sovnet. Da fristet det deg å stikke av gårde med en litt større gutt som hadde noe gøy på gang borti vegen. Da mor kom hjem sov jeg fremdeles, men du var ikke der. Da var det at mor ville gi deg en lærepenge, hun bar meg inn i huset og så snart du kom hjem spurte hun «hvor er Lisa?» Du ble helt fra deg av redsel, papirsekken var tom, du løp rundt på gårdsplassen og ropte på søstera di. Mor skjønte fort at nå hadde hun gått litt for langt i å skremme deg og forklarte at jeg lå trygt inne i huset. En lærepenge ble det for deg dette. Vi to var de yngste av en søskenflokk på fem. Du var eneste gutten og spesielt grom av den grunn, jeg var minstejenta og ble sikkert ganske bortskjemt, av både mor, far, de tre søstrene mine og deg. Du lærte meg å si R, en skikkelig rullende R. Du har fortalt meg at vi løp rundt huset og var to biler som duret Drrrr, Drrrrr, Drrrr Huset vi bodde i fram til jeg ble 5 år het Hagen og var i Løkjedalen. Omgitt av bratte jorder var det på vinteren moro å ake på ski, og når skaren holdt var det fint kjelkeføre. Husker en gang det gikk litt galt, kjelken jeg satt på falt gjennom skaren og det ble bråstopp på den, men jeg seilte videre nedover og ansiktet ble skikkelig skuret opp. Da var storebroren i deg der med en gang. Du hadde så stor omsorg og trøst at mor ble nesten overflødig der hun hjalp til med sine rensemidler og plaster, for plaster var viktig 😉 I 1955 flyttet vi fra Løykjedalen til Nordre Børke, litt lenger sør-østover i Veldre. Du, som hadde begynt på Furu skole måtte dermed bytte over til Fagerlund skole i Brumunddal. Der fikk du deg nye venner, Thor og Berger ble vel de nærmeste i den første tida. Jeg hadde jo ikke startet på skolen enda, men satt ofte ved middagsbordet der du gjorde dine lekser og fulgte litt med. Maste sikkert noe innmari og grov og spurte hadde jo slik lyst til å lære å lese. Som den fødte lærer du var endte det med at jeg leste flytende og kunne å legge sammen og trekke fra lenge før jeg begynte på skolen. 1. klasse ble dermed litt kjedelig for meg, men jeg var veldig glad for alt du hadde lært meg. På Børke var det to soverom. Våre tre søstre delte det ene, og mor, far du og jeg det andre. Du og jeg delte seng en lang periode. Vi lå omskjerves som det heter. Slik er det å «bo trangt i det», men vi følte slettes ikke at vi «satt trangt i det» for mat og godt husrom hadde vi, og ei mor som var superflink til å sy. Hun klarte å få til det peneste plagg ut av andre sine brukte klær. På Børke var det også bratte jorder og veier. Her brukte vi skiene flittig og rattkjelke, som du eide, fikk jeg sitte med på, og vi suste av sted fra øverst ved Bjørge gardene og helt ned til Byflatveien. Ja, det var skikkelig hui og hei, unna vei, for her kommer jeg. Sommeren og høsten bød på onnearbeid. Kålrotrensking og potetplukking var det absolutte. I tillegg var du også med far mye på setra Bratten i sommerferien. Han hadde bruk for en fjøsgutt for det var mye tungt arbeid for han, samtidig som far også var mye alene på setra og syntes det var hyggelig med ditt selskap. Mor jobbet mye med onnearbeid på sommeren, men i helgene syklet hun og jeg opp til Bratten og da hadde du og jeg noen fine opplevelser sammen. Vi bygde barhytte, planla å overnatte der, men det ble det ikke noe av. Vi plukker masse blåbær som vi solgte på Nora. Markjordbær var det også mye av på et beiteområde som heter Flitop. Her plukket vi flere liter med den herlige bæra. Den smakte himmelsk når vi rørte den med sukker og spiste som pålegg på brødskiva. På Bratten lagde far rømme, og brødbiter som vi snudde i rømme på ei skål med en gaffel var en delikatesse som for alltid forbindes med Bratten. Far tok sjelden ferie, det bød bare på trøbbel dersom noen andre skulle ta ansvar for fjøset. Det førte til at kuene fikk jurbetennelser og dårligere kvalitet på mjølka. Tross dette, en sommer ønsket far å dra på ferietur. Han bestemte at du og han skulle sykle til Jeløya ved Moss. Dere hadde sykler uten gir, med oppakning med telt og alt dere måtte ha bruk for. Ei uke ferie var det far hadde tillatt seg den sommeren. 212 km en vei er avstanden Brumunddal Jeløya. En fin avveksling ble det sikkert, men skulle tro det var slitsomt også. Dine interesser var mange, og de smittet ofte over på meg, for du var jo mitt forbilde. Du ble speider og patruljeleder, og jeg ble også speider. Som speider får man mye nyttig lærdom, som å klare seg ute i marka i all slags vær. «Være beredt» og «3 gode gjerninger hver dag» som det heter. Du meldte deg også inn i Hjelpekorpset, det ga deg enda mer kunnskap. Førstehjelp er viktig. Hjelpekorpset hadde ei hytte på Nysetra som vi kunne bruke, så en kald fredag kveld i januar reiste mor, far, du og jeg med bussen opp til Hamarsetra. Derfra gikk vi på ski videre til Nysetra med oppakning for ei helg. Det var bitende kaldt med en temperatur på mange -20 grader. Ca 1 times skitur. Kunne høre små smell i lufta av kulde i trærne. Du holdt litt raskere fart og nådde hytta før oss og fyrte opp i ovnen. Hytta var jo også iskald, men etter hvert så kunne vi hygge oss med varm suppe og varmen fra ovnen og gleden fra hverandre. Vi var jo på hyttetur. Du kjøpte deg gitar og lærte de enkleste grepene. Jeg fikk låne den og lærte meg det du kunne. Gitarspill og sang er jo trivelig. Du gjorde det bra på skolen og det kunne jeg dra litt nytte av. Husker jeg fant stiler du hadde skrevet som jeg brukte i mine oppgaver på realskolen. Det er mulig jeg ble avslørt, men jeg syntes du skrev så fint så det var fristende å kopiere fra deg. Som ungdom fikk du en ny venn i Tor Morten. Dere dro på fjellturer og hytteturer. Fjellførere i DNT ble dere også. Jotunheimen og Rondane var favoritter. BUL-fester ble det mange av og jentene på Brøttum hørte jeg mye om. Tror dere to innyndet dere med å ta fram munnharpene og spille for dem. Munnharpa ble kjennetegnet på dere to. Stor stas da du ble rødruss og hadde fikset deg russebilen Kaaal, en gammel svart Ford. Husker enda den spesielle lukta inne i den bilen. En annen god venn fra ungdomstida var Birger. Dere var også mye på farten. Hytteturer og sosiale sammenkomster og dere ble venner for livet. Etter artium fikk du et lærervikariat oppe i Troms på Dyrøya. Her fikk du føle på den nordnorske kulturen, klimaet og folket. Du har fortalt at du for første gang i livet ble servert reker, og at du på en overbevisende måte spiste reker med skallet på. Historiene om de fine jentene på Brøttum og ditt forsøk på flørting førte ikke til noe seriøst før du flyttet til Kristiansand og begynte på lærerskolen. Der meldte du deg inn i ei folkedansgruppe, Østegdlaget tror jeg det hette, og der traff du sørlandsjenta som med sitt blide vesen smeltet deg helt. Ruth Marion ble den store kjærligheten. Du tok henne med på en ukes vandring i fjellheimen før du inviterte henne hjem til oss. Det ble et møte som bød på hygge og også overraskelser. Der har Marion noen interessante historier å fortelle. Den lange og gode samtalen med Grethe på soverommet den første natta og et litt opprivende møte med min far. Marion, du er en menneskekjenner og klarer å lese et menneskesinn, kjempedyktig med ord, og kjære deg, vi ble såååå glad i deg! Du Jan var en såkalt «myk» mann, en mann av dentidens unge menn. En som deltok i stell av barn og hus som den absolutte selvfølgelighet. Mor var ganske så forundret da du skiftet bleier på Sondre og lagde maten. Dette var uvant for henne. Kjærligheten mellom deg og Marion var veldig tydelig. Dere viste dette hele tiden. Kyss og klem var selvfølgeligheter. At Marion fikk frokost på senga nesten daglig var også noe du gjorde av kjærlighet og glede. Da kunne dere se frokost-TV fra senga samtidig. En veldig hyggelig start på dagen synes jeg det høres ut for. En ting du bare måtte ha til julemiddagen var innmatpølser. Dette var ikke til salgs i noen butikker på Sørlandet så mor fikk dermed i oppgave å sende dette til deg hver jul. Hun var nok ikke så veldig glad for dette, men hva gjør man ikke for gromgutten sin 😉 Etter mor sin død var du helt bestemt på at innmatpølser bare måtte du ha. Din lokale slakter hadde råvarene og du malte, krydret og lagde din egen innmatfarse. Kokte innmatpølser i metervis og dermed var julegleden på Sildodden reddet. Kanskje Are har lært seg denne kunsten nå? Har hørt at han skulle lage julekveldsmiddagen i år. At du har hatt et godt og rikt liv Jan, det har du sagt mange ganger. Opplevelsene har vært mange. Både innland og utland byr på mye kunst og kultur, noe du har hatt en spesiell interesse for. Din familie har betydd mye for deg og savnet kommer til å bli stort for oss alle og spesielt for din elskede Marion, Sondre, Are, Anneke og Marieke. Du vil for alltid bli i mine tanker kjære bror. Takk for at nettopp du har vært min bror. Jeg har bare gode minner fra vår tid. Hvil i fred kjære deg! Lisa Rustadbakken (søster)

Kjære Jan-Erik. Tusen takk for alle de gode og fine opplevelsene og minnene jentene og jeg har fått med deg. Du, med din optimisme , gode humør og latter vil bli dypt savnet

Takk for godt naboskap i mange år,️ 🙏🏻️ . Vil vil savne deg Jan Erik, dine historier , samtaler og din smittende, gode latter. Siste hilsen fra May, Jon, Thea og Julie

Jan-Erik, en kjær venn gjennom hele vårt voksne liv! En venn full av entusiasme, skaperkraft og engasjement. En gledesspreder - aldri hørte vi et klagende ord, til tross for at du led gjennom mange år. En ordentlig latter var det du ga oss. Vi tenner et lys for deg og minnes deg i godhet️❤️

Takk for et alltid godt naboskap gjennom mange år Jan Erik, vi vil savne ditt blide åsyn og alltid smittende latter️Hvil i fred️

Takk til deg Jan Erik for ett godt og langt naboskap

Det var trist å lese om din bortgang. Jeg ble alltid glad for å se ditt strålende smil og snakke med deg om alt du interesserte deg for i naturen og rundt emnet naturkunst. Sender en hilsen til finingene Ruth, Sondre og Are også. Tenker på dere og kondolerer. Hvil i naturfred.

Det var trist å få dette budskapet. Husker godt vi lekte mye sammen da vi var små. Jan-Erik var alltid en blid, våken, positiv, og en hyggelig person å være sammen med.. Vi kommer til å savne deg.

Familien ønsker gaver til Redd Barna fremfor blomster. Mange takk

Takk for all hyggelig prat gjennom mange år. Vi lyser fred over Jan-Eriks gode minne.